Det er 139 trappetrinn fra fortauet bakkeplan til fyrlykten. På toppen er utsikten formidabel. I klart vær kan du se Roald Amundsens profil i fjellet i vest og selkolonien på den avlange holmen dersom det er fjære. Hurtigruten passerer hver dag østover klokken 21.00 og vestover 01.00. Se om du får øye på rekved i én av vikene. Det viser seg at mye av rekveden som ender her kommer fra Canada og har brukt åtte år på ferden hit.

Området er perfekt for fotoseanser og drømmer. Avslutt med et besøk i kafeen og nyt hjemmebakst og stillhet. Velkommen!

HISTORIKK (utklipp fra www.fyr.no):

ETABLERING, KRIGSHANDLINGER OG GJENOPPBYGGING

Slettnes fyr ved fiskeværet Gamvik ble bygget og satt i drift årene 1904-05. Da Sovjetunionen rykket inn i Finnmark i den siste fasen av 2. Verdenskrig, valgte Det tredje riket ”Den brente jords taktikk”, og brant ned Finnmark fylke og den nordlige delen av Troms fylke. Fyrene ble rimeligvis heller ikke spart. Høsten 1944 sprengte og brant tyskerne Slettnes fyrstasjon. Men til unntak fra de andre fyrene, stod to tredjedeler av tårnet til Finnmarks eneste støpejernsfyr der fortsatt, da gjenoppbyggingen tok til allerede året etter.

SJELDEN FYRARKITEKTUR INNEVARSLER NY SAMFUNNS-POLITISK ÅND

Den nye stasjonen ble tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Disse arkitektene er i dag regnet som noen av Norges fremste og mest innflytelsesrike arkitekter av offentlige bygg på 1900-tallet. De var pionerer både innen den norske formen for modernisme og innen nyklassisisme. Det arkitektonisk spesielle med den Slettnes fyrstasjon som stod ferdig i 1948, er at den tilkjennegir akkurat det tidsskillet da Blakstad og Munthe-Kaas vendte seg bort fra funksjonalismen og til en mer moderne form for nyklassisisme enn den de hadde vært eksponenter for tidligere. Økt vekt på stedbundethet og fokus på ny materialbruk, karakteriserer denne brytningstiden. På Slettnes får du ”både i pose og sekk”: Kontrasten mellom maskinhusets funksjonalistiske stil og boligenhetenes tre- og etternitt-bekledde nyklassisisme er slående. Det er ikke tilfeldig at da verneplanen for norske fyr kom i 1997, var det Slettnes fyr som prydet forsiden av dette dokumentet.

Et annet trekk verdt å merke seg med den nye fyrstasjonen, er at bygningsmassen utvilsomt speiler datidens samfunnspolitiske ånd i planløsningen. En ville gjennom utformingen forsøke å legge til rette for et bo- og arbeidsmiljø der arbeidsfolket stod mest mulig på likefot. Siden bare en håndfull norske fyr med rette kan sies å være etterkrigsstasjoner, er dette et norsk fyrhistorisk apropos. ”Den nordiske bølge” i design og arkitektur har de siste årene dessuten fått sin internasjonale rennesanse.

I SAMFUNNETS TJENESTE

Da Slettnes fyr ble etablert, kom det som følge av det farlige farvannet rett utenfor. 1890 gikk under navnet ”Det store forlisåret” her oppe, og aksentuerte ”uminnelige tiders krav”, som nedtegnelsene forteller oss. Under 2. Verdenskrig var fyret viktig for den tyske Vermacht, som bemannet stasjonen. Nærheten til Sovjetunionen og konvoifarten sier sitt. Skip ble senket og mannskap reddet i lys av fyrlyktens stråler. Forsvarets og NATOs nærvær under ”Den kalde krigen” er ikke til å stikke under en stol lenger. Forsvarets bruk av betjentboligen og radaren helt fram til uti 1980-årene ei heller. Ut fra Slettnes har det gått lyttebøyer mangfoldige nautiske mil utover havet. En bør ha i mente at så sent som i 1985 var vel 90 prosent av alle skip og fartøyer som passerte utenfor Slettnes sovjetrussiske. Da det senere ble bestemt at fyrene her oppe skulle automatiseres, gikk Forsvaret kraftig imot planene.

Det samme gjorde også Norges Meteorologiske Institutt. Fyrbetjeningens værmålinger og –meldinger hver tredje time døgnet rundt, var fram til automatiseringen i 2005 en vesentlig del av jobben som ble gjort, og en viktig samfunnsoppgave.

FAMILIESTASJON TATT I NY BRUK

I begrunnelsen for det fredningsvedtaket som kom i 1998, ble fyrstasjonens rolle ” […] i samfunns- og næringspolitisk sammenheng som familiestasjon […] ” framhevet. Slettnes fyrstasjon har hele tiden vært en boplass. Fram til 1973 levde bemanningens familier her, fire i tallet til enhver tid. Da var stasjonen et eget lite samfunn. Et tett sådant, og med sterkt samhold. Her har det vært fjøs og smie. Her har det reist barn inn til skole i Gamvik i all slags vær og vind. Her har det vært et godt skimiljø og mye sang og musikk. Senere kom tørnstasjonens livsform. Og den avsondring først og fremst naturen før kunne stå for, ble nå supplert med en avsondring fra familieliv og hjem. Nå er det de opplevelseslystne som deg som besøker husene på Slettnes fyr.

Kilde: 
www.fyr.no